Møt noen av folkene på Turufjell!

Under to timer fra Oslo ligger Norges hyggeligste fjelldestinasjon. 

Stian Jakobsen sitter ved et av vindusbordene på kafeen i bunnen av bakken, ikledd nikkers og boblejakke. Foran han står en kakao med krem, og med to sekunders mellomrom løfter han hånden i en hilsen til noen som går forbi.
– Sånn er det her oppe, sier han og smiler. Du går inn på kafeen, og så møter du masse kjente.
For Stian handler hyttelivet like mye om menneskene som om fjellet. Skituren ender i hygge: et bord på kafeen, en aperol i solveggen, en afterski på en torsdag.
For Stian samler venner slik skjærer samler bling. Og det er han ikke alene om.
– Det er mange sånne sosiale plugger her oppe, sier han. Folk som har en egen evne til å bli kjent med andre.

Noen hundre meter unna ligger hytta han har bygget sammen med Halvor Bakke, en av Norges mest kjente interiørdesignere.
Uteplassen ligger skjermet under et halvtak, med langbord, sofaer, ildsted og en masse puter, men enda flere venner. For Stian er sjelden alene, og hytta er rigget så folk skal bli. Plassbygde løsninger, behagelige stoler, tekstiler som myker opp, farger og belysning som gir deg en følelse av å være på et femstjerners hotell. Kjøkkenet er mørkt, med smale vinduer mot landskapet. På en skjenk står flasker i ulike farger og splitter sollyset over de mørke flatene.
Da Stian og Halvor skulle gjøre tilvalg hos hytteleverandøren, gikk det fort.
– Mange gruer seg til det. Jeg tror hytteleverandøren tenkte at nå kommer kunden fra helvete som vil bruke vanvittig lang tid.
Men de brukte en halvtime, for her var det to menn som visste hva de ville ha. Stian har ett tips til alle som vil bygge sin egen hytte: Start med noe du liker, og bygg videre derfra.

Og spør en venn om du er i villrede.

Noen hundre meter unna er to av Stians venner i gang med å realisere sin egen hyttedrøm. Men i motsetning til Stians interiørmagasinvennlige orden, er det fullstendig kaos hos Alexander Askheim og Petter Randen.

Men kaos kan være kos det og.

Alexander plasserer den rosemalte kommoden inntil panelveggen, der en ledning stikker ut av veggen som en sjenert elefant. I bakgrunnen forsøker Petter å finne boremaskinen. Han gir opp og smører seg en brødskive, skritter over plankehaugen i stua og kjøkkenet i biter. Men joda, drømmehytta begynner å ta form.

– Vi hadde ikke så lyst til å kjøpe noe ferdig, for vi likte ikke tanken på at andre hadde tatt valg for oss. Så da var det bare å brette opp ermene, sier Alexander.
Heldigvis går det jo an å jukse. Og akkurat som Ingrid Espelid Hovig ville hatt en ferdiglaget lasagne i ovnen, har gutta tatt utgangspunkt i en ferdighyttemodell og konfigurert den så den matcher hvem de er, og ikke omvendt.

– Alexander har planlagt, lett og funnet. Han har en visjon, en tanke og en drøm. Og så lenge jeg kan få være litt med og bekrefte at vi er enige, så går det som regel fint, sier Petter.
Det er ikke tilfeldig at visjonen startet med et fotografi av en lavskrike, skogens mest sosiale skogsfugl.
Til tross for at hytta fortsatt mangler basale ting som vann og strøm, kjøkken og dører, har Alexander og Petter blitt kjent med alle på Turufjell.
Dagene går med til bygging og leting etter redskaper, mens kvelder og ettermiddager fylles med middager og solvegger, og hyttevenner som stikker innom for å se hvor fint det vil bli.

For fint blir det.

Det er Hanne og Lars Njøsens sibirske hyttedrøm et godt eksempel på, der den ligger og langsomt gråner i solhellinga opp mot Kristnatten.
Fjellandskapet speiler seg i de store vinduene, mens hunden Funky snuser rundt mellom stolbein og moonboots. Det var dette de gledet seg mest til: å få et sted der familie og venner kunne samles.

Veien dit var rik på e-poster, tilvalg, fravalg og kjærlighet. Et rustikt heltregulv ble utgangspunktet inne, mens eksteriøret er kledd i sibirsk lerk, et treverk som tåler vær og vind, og som med tiden blir grått.
For Hanne og Lars leker ikke hytte. Alt de gjør er gjennomtenkt og solid, og heldigvis fikk de god tid til å fordype seg i tegninger, materialer og tilvalg under pandemien.
– Det var faktisk veldig hyggelig å ha noe felles å holde på med, sier Lars.

Interiøret er det Hanne som har hatt hovedansvaret for.
– Jeg ble helt opphengt i gulvet. Det var der vi begynte.
Gulvet består av brede, mørke plank i heltre, med tydelig struktur som spiller sammen med lyset fra vinduene. Det gir tyngde til rommet, og en ro som resten av interiøret bygger videre på.

Her er det naturmaterialer, varme toner og historie. Et skjærebrett med familiens egendesignede våpenskjold av et bjørnehode, og den gamle døren inn til vaskerommet, kjøpt på Finn fra en stugu i Sverige.

– Det beste med Turufjell er at det er kort vei hjemmefra, fantastisk natur og mye sol. Og så er det gøy å følge utviklingen av stedet, bli kjent med nye folk og se andre hytter ta form mens vi nyter et glass rosé på plattingen, smiler Lars.

En ting er sikkert. På Turufjell får du fjellet på din måte.

Under ser du oversikten over de ulike hyttefeltene på Turufjell.